Historie

Tyssefaldenes historie

Grunnlaget for kraftutbyggingen i Tyssedal og dannelsen av Aktieselskabet Tyssefaldene, var de vannrike fossefallene fra det nære fjellplatået på Hardangervidda. Dette sammen med den dype og isfrie Sørfjorden gjorde det mulig å etablere lønnsomme industribedrifter i Odda.

AS Tyssefaldene ble dannet 20.april 1906 med Sam Eyde som pådriver og leder. Han var Tyssefaldenes første generaldirektør (1906 – 1910). Han stiftet Norsk Elektrokjemisk (ELKEM) i 1904 og hadde i 1905 vært med på dannelsen av Norsk Hydro.
Fossefallet «tyssestrengene». Foto: Barthold Hagemann/AST/Kraftmuseet.

Selskapet sikret seg The Sun Gas Co. Ltd. Som første kraftkunde, med 20.000 Hk til karbidfabrikk i Odda. I september 1906 startet anleggsarbeidene for fullt, og første byggetrinn ble gjennomført på bare ett og ett halvt år, noe som selv i dag ville vært meget kort tid. Anlegget omfatter foruten selve kraftstasjonen: rørgate, tilførselstunnel, senkingstunnel i Ringedalsvann, provisorisk kraftstasjon, kai, taubaner, tjenesteboliger og den første overføringslinjen til Odda. Arbeidsstyrken var på ca. 500 mann. Etter første byggetrinn hadde kraftstasjonen seks aggregater på 4,1 MVA hver. I løpet av 1909 ble det installert enda et aggregat, overføringslinje nr. 2 til Odda ble bygget og Ringedalsdammen ble påbegynt.

Sam Eyde trakk seg tilbake i 1910, og Ragnvald Blakstad overtok som generaldirektør. Utbyggingen av Tysse I fortsatte med trinn II, III og IV med en endelig ytelse på 116,7 MVA fordelt på 15 aggregat. Helt ferdig var ikke anleggene før i 1918, da Ringedalsdammen ble fullført. Dammen var Norges største med en lengde på 520 meter, største høyde på 33 meter og et kubikkinnhold på ca. 81000 m3 mur og betong.

I 1938 var Skjeggedal kraftstasjon ferdig med en ytelse på 13,5 MVA. Denne stasjonen utnytter fallet fra Ringedalsvatn til Vetlevatn. Det økende kraftbehovet i Odda og Tyssedal gjorde at denne utbyggingen bare i liten grad dekket dette. Krigsårene som så fulgte, gjorde at etterspørselen etter kraft ble redusert, og dermed ble videre utbygginger lagt til side. Skjeggedal kraftstasjon ble ombygget til pumpestasjon i 1986.

Ca. 1951 ble Vendevatn ført ned til Tyssedal via Mågelielva. Samtidig ble aggregat nr. 0 ombygget for produksjon av 50 Hz, og i 1955 ble aggregat nr. 4 ombygget til 50 Hz. Parallelt med dette ble hele resten av stasjonen modernisert, og maskinkapasiteten økt med 3,5 MVA. Etter en brann i aggregat nr. 7 i mars 1971, ble dette ombygget til 50 Hz, og var i drift igjen oktober 1971.

I 1956 var Mågeli kraftstasjon ferdig, samtidig som selskapet feiret sitt 50-års jubileum. I stasjonen var det installert to aggregat, hver på 18 MVA. Generatorene leverte opprinnelig 25 Hz men ble ombygget i 1978 til 50 Hz. Ytelsen på hvert aggregat ble nå 21,6 MVA.

Neste store utbygging var Tysso II, med en installasjon på to aggregat hver på 110 MVA. Utbyggingen medførte omfattende dam- og tunnelarbeider. Tunnelen som tar inn alle større tilløp langs østsiden av Ringedalsvatn, har et tverrsnitt på 16–18 m2 og er 15,4 km lang.

I forbindelse med Tysso II-utbyggingen ble det også nødvendig å knytte seg til det som den gang het Samkjøringsnettet. Staten v/NVE-Statskraftverkene bygget derfor en 300 kV overføringslinje fra Åsen i Skjeggedal til Røldal. Anleggsarbeidet med stasjonen strakte seg fra april 1964 til februar 1968. Allerede i januar 1967 startet kraftleveringen fra stasjonen, samkjøringsforbindelsen var et faktum og Odda-samfunnet kunne gå over til 50 Hz. Generaldirektør Ragnvald Blakstad hadde allerede 9. februar 1918 søkt Stortinget ? om konsesjon på overføring av kraft fra Tyssovassdraget til Kristiania, men fikk ikke gehør for det den gang !.

I 1975 ble inngått en avtale mellom Tyssefaldene og NVE –Statkraftverkene om bygging av Oksla kraftstasjon, som skulle utnytte fallet fra Ringedalsvatn til Sørfjorden. Her er det installert en Francisturbin med tilhørende generator på 240 MVA. Ved å bruke vannet fra Ringedalsvatn direkte i Oksla kraftstasjon i stedet for å kjøre det gjennom Skjeggedal og Tysso I kraftstasjon, fikk man økt energiekvivalenten med 9 %. Staten ved Statkraft Energi AS  er eier av Oksla kraftstasjon som kom i drift i 1980.

30. september 1980 ble en svart dag for Tyssefaldene. Denne dagen opplevde man brudd i rørgaten ovenfor kraftstasjonen i Tyssedal. De automatiske rørbruddsventilene virket ikke etter hensikten, og dermed ble det store vannskader i stasjonen. Skadene ble så omfattende at bare to aggregat og ett av de fem rørene kunne settes i drift etter uhellet. Heldigvis var Oksla kraftstasjon kommet i drift samme år, og kunne derfor utnytte vannet fra Ringedalsvatn som ellers ville gått tapt.

I 1986 ble Skjeggedal pumpestasjon satt i drift, ved en ombygging av Skjeggedal kraftstasjon. Her pumpes Mågeli-vannet fra Vetlevatnet opp i Ringedalsdammen. Pumpekapasiteten er 9 kubikkmeter/sekund.

Tysso I kraftstasjon ble utfaset i 1989, med unntak av to omformere for strøm til karbidovner ved Odda smelteverk AS (25 Hz). Disse var i produksjon til 1996.

Planer for museum og vurdering av verneverdien for Tysso I kom også i gang i 1989, samtidig med at AS Tyssefaldene flyttet inn i nye lokaler over Tysso I og fikk ny driftssentral. I 1996 åpnet Kraftmuseet (den gang Vestnorsk Industristadmuseum) for publikum i den nedlagte kraftstasjonen, og de siste omformerne ble stanset.

Tyssedal kraftstasjon ble fredet 15. mai 2000 av Riksantikvaren, og restaurering pågikk deretter i syv år. Kostnaden med å restaurere og tilrettelegge anlegget er så langt på ca 100 mill, fordelt hovedsaklig mellom det offentlige og AS Tyssefaldene.

I 2001 inngikk AS Tyssefaldene avtale med Statkraft Energi AS om leie av Tysso II fram til 2031- på Stortingsbestemte vilkår. Samme år overtok Statkraft Energi AS hele mannskapsstyrken for vedlikehold av alle anleggene, og ansatte i AS Tyssefaldene ble redusert til 15.

AS Tyssefaldene bygde i 2001 bekkeinntak i Slet og Floren, og pumpestasjon i Tyssehøl for dermed å kunne øke produksjonen i Tysso II med ca 20 GWh.

Staten overtok kraftretter i flere omganger ved hjemfall. Derfor var det Statkraft Energi AS som bygde ut kraftstasjoner i fallene mellom Vendevatn og Bersåvatna i 2005 (Øvre  og Nedre Bersåvatn kraftverk- ca 40 GWh). Samtidig bygde AS Tyssefaldene kraftstasjon ved Håvardsvatn (20 GWh). Statkraft Energi AS kjøpte Håvardsvatn kraftverk frå Tyssefaldene i 2015.